Alle drikker jo uansett?

Dette er et utsagn med dobbeltbunn både voksne og ungdommer hører ofte. Er det sånn at alle drikker alkohol? Og er det noe de gjør uansett hva som skjer rundt dem - Er det noen vits i å ha en alkoholpolitikk?

Drikker alle?

Verken blant ungdom eller voksne er det sånn at alle drikker.

SIRUS ga i mars/april 2007 ut en undersøkelse kalt "Farlig Fyll", som spurte ungdom i ungdomsskolen og på videregående om alkoholvanene deres. Går du på ungdomsskolen, er det 65% av medelevene dine som ikke har drukket noe som helst det siste året. På videregående er tallet sunket til 16%. Totalt for aldersgruppa 13 - 19 er det 39% som ikke har drukket alkohol siste år.

Ifølge undersøkelsen Rusmidler i Norge, også den fra SIRUS, er det for ungdomsgruppa 15 - 20 år i 2004 cirka 20% som aldri har smakt alkohol. Rusmidler i Norge viser også at mengden ungdom som ikke drikker har holdt seg stabil siden 70-tallet. Så når media skriver at .ungdom drikker dobbelt så mye som for ti år siden. har de ikke nødvendigvis feil, men de utelater den delen av virkeligheten som sier at det ikke er blitt mindre populært å ikke drikke noenting.

Også blant voksne er det en del som ikke drikker i det hele tatt. Det er færre som ikke drikker nå enn for 50 år siden. Til gjengjeld er det flere som ikke drikker nå enn i 1999. I 2004 oppga 13 prosent at de ikke hadde drukket siste år. Flere kvinner enn menn sier at de ikke drikker.

Kilder:

Hva bestemmer hvor mye vi drikker?

Etter å ha sammenlignet flere studier alkoholpolitiske tiltak på tvers av kulturer, har et internasjonalt forskningsteam trukket noen generelle konklusjoner om hva som virker: Informasjonstiltak gjør knapt noen forskjell, mens tiltak som regulerer tilgjengelighet (f.eks. stengetider og færre skjenkebevillinger) og pris er det som er i stand til å trekke ned forbruket. Konklusjonen er veldig enkel: Desto dyrere og vanskeligere det er å få tak i alkohol, desto mindre vil det drikkes, og problemene reduseres.

Prisen på alkohol bestemmes først og fremst av produsentenes og forhandlernes prispåslag. Som samfunn er alkoholavgifter det verktøyet som mest effektivt regulerer prisen på alkohol. Det er beregnet at dersom vi skulle senke avgiftene til svensk nivå, ville vi hatt nesten 600 flere dødsfall hvert år på grunn av alkohol. Senker man til dansk nivå, får vi 1000 flere. Alkoholavgiften bestemmes av politikerne på stortinget.

Hvor vanskelig det skal være å få tak i alkohol bestemmes i stor grad av lokalpolitikere. Det er de som bestemmer hvem som får selge og skjenke alkohol. De fleste kommuner deler ut bevillinger utifra prinsippet .lett å få, lett å miste.. Dessverre viser det seg at det i praksis betyt .lett å få, umulig å miste.. Effektive virkemidler for å redusere alkoholforbruket og dermed mengden problemer, er å regulere hvem og hvor mange som får selge alkohol. Og ikke minst: Straffe dem som bryter alkoholloven. Dette er det landets kommunepolitikere som har ansvar for.

Tallene, teoriene og modellene i alkoholforskningen er mange og kompliserte, men når alt summeres, gjenstår likevel det som har vist seg å være en grunnleggende sannhet: desto dyrere og vanskeligere det er å få kjøpt alkohol, desto lavere blir konsumet, og desto mindre blir skadevirkningene.