Kommunale tiltak
Den kommunale skjenkekontrollen er kommunenes viktigste
virkemiddel for å bekjempe brudd på alkoholloven.
Dessverre er det slik at de færreste norske kommuner avdekker
salg til mindreårige, og enda færre sanksjonerer lovbrudd når de
oppdages. Dersom man virkelig ønsker å redusere problemet, holder
ikke fagre løfter om å ta situasjonen på alvor. Kommunene må
skjerpe kontrollene og sanksjonene sine.
Hyppigere kontroller
Bevillingene skal i følge alkoholloven kontrolleres minst en
gang i året. Kommunen skal i løpet av året ha gjennomført minst tre
ganger så mange kontroller som antall salgs- og skjenkesteder
(omsetningsforskriften § 9-7).
Den praktiske gjennomføringen av kontrollene er opp til kommunen
selv.
I de fleste kommuner er det nødvendig å intensivere kontrollene
av butikkene og skjenkestedene for å oppdage lovbrudd. Dette
innebærer nødvendigvis å gjennomføre hyppige og systematiske
kontroller. Samarbeid mellom kommuner kan også gi gode resultater.
Vi anbefaler å gjennomføre gjennomsnittlig minst 5 årlige
kontroller per salgs- og skjenkested.
Bedre kontrollrutiner
Kontrollrutinene til den kommunale skjenkekontrollen er ofte
svært dårlige, og muliggjør i liten grad avsløring av lovbrudd,
selv om de skulle finne sted. Å bedre rutinene for hvordan den
kommunale skjenkekontrollen gjennomføres vil være et effektivt
virkemiddel for å begrense salg av alkohol til mindreårige og andre
brudd på alkoholloven.
Eksempelvis bør kontroller bli utført av personer personalet i
butikken/skjenkestedet ikke kjenner til. Kontroller av butikker bør
også gjennomføres på tidspunkt der det er størst sannsynlighet for
at lovbrudd vil skje, for eksempel etter skoletid torsdager og
fredager i butikker nær skoler. Det bør brukes lang tid på
observasjon under kontrollene - både utenfor og inne i butikkene.
Kontrollørene bør også få grundig opplæring i rutiner for kontroll
og i å skrive rapporter som er juridisk holdbare.
Strengere sanksjoner
Kanskje enda mer problematisk enn at kontrollene er dårlige, er
det at lovbrudd som blir oppdaget ikke får konsekvenser. Mange
kommuner benytter seg av prikkbelastingssystemer og advarsler, i
stedet for midlertidig eller permanent inndragning av salgs- eller
skjenkebevilling.
Det økonomiske tapet ved inndragning av bevilling skal være et
incentiv til å følge alkoholloven. Dersom man ikke inndrar
bevillingen ved lovbrudd, har heller ikke salgs- eller
skjenkestedet noe økonomisk motiv for å overholde
aldersbestemmelsene. Ved salg til mindreårige anbefaler Juvente 3
ukers inndragning av bevilling ved første gangs lovbrudd, og 3
måneders bevillingsinndragelse ved gjentakelse.