Nasjonale tiltak
I dag må hver enkelt kommune selv finne ut hvordan
effektiv skjenkekontroll gjennomføres og definere hva den anser for
å være et alvorlig lovbrudd.
Dette fører til at kvaliteten på kontrollene og sanksjonene for
lovbrudd varierer fra kommune til kommune. Det som i en kommune kan
føre til to ukers inndragning av bevilling, kan medføre kun en
advarsel i nabokommunen.
Dette fører videre til at enkelte brudd på alkoholloven
forekommer hyppigere i enkelte kommuner enn i andre. Dagens
organisering gir også et uoversiktlig regelverk og varierende
rammebetingelser for butikker og skjenkenæring.
Retningslinjer for kontroll
Det er nødvendig å få på plass nasjonale retningslinjer for
hvordan kommunal kontroll av salgs- og skjenkesteder skal foregå.
Disse retningslinjene bør primært ta sikte på å redusere omfanget
av salg/skjenking til mindreårige, overskjenking, samt andre
alvorlige brudd på alkoholloven. Retningslinjene bør inneholde krav
til opplæring av kommunale skjenkekontrollører og retningslinjer
for hvordan kommunal skjenkekontroll skal gjennomføres.
Flere kontroller
Minimumskravet til antall kontroller bør økes fra 3 til 5 i
forskriftens § 9-7. Fylkesmannen bør gis i oppgave å holde oppsyn
med at kommunene overholder lovens minimumskrav til antall
kontroller. Fylkesmannen bør også gis myndighet til å iverksette
sanksjoner overfor kommunene dersom lovens minimumskrav ikke
overholdes.
Sanksjonssystem
Det er nødvendig å utarbeide et helhetlig nasjonalt system for
hvordan brudd på alkoholloven skal sanksjoneres. Et slikt system
bør gi retningslinjer for hvilke reaksjoner som bør gis for ulike
lovbrudd. Det bør foreligge klare minimumssanksjoner for alvorlige
lovbrudd som overskjenking og salg/skjenking til mindreårige.